Takk for det! Siden du nå først bumpet den kan jeg jo like godt oppdatere den med noen bilder av det jeg har bygd siden den gang. De som var i Skærbæk og/eller Telenor Arena har kanskje sett disse før, men her er i alle fall et lass med nye biler. Flere bilder finnes i de samme to folderne på Flickr som jeg lenket til i toppen av den originale posten, og klikker du på bildene kommer du til Flickr, så kan du klikke deg videre derfra, hvis det frister.

Denne bygget jeg til birgburgs Klosshavn-diorama i Oslo. En ganske alminnelig veteranlastebil. Jeg liker fargene.
Eieren har for øvrig trolig ikke helt rent mel i posen.

I serien “L@go oppdaterer gamle sett” er turen kommet til #6681, en av klassikerne fra min barndom. Dette er en ganske løs tolkning, men jeg tror det skal være mulig å gjenkjenne originalen. I alle fall forfra.

Dette er også en gammel klassiker, #6661. Siden jeg jobber i TV-bransjen var det jo naturlig å prøve seg på denne.

Jeg er spesielt godt fornøyd med løsningen for parabolantennen på taket og ikke minst kameraet/stativet. Det er laget helt uten juks, det eneste som er “på kanten” her er bruk av tusj… 

Vår kjære Klossmajor spurte meg om jeg kunne tenke meg å bygge en limousine han kunne stille ut sammen med sin fantastiske versjon av Slottet. Det var jo et usedvanlig ærefullt oppdrag å få, så det sa jeg naturligvis ja til. Dette er første utkast - State Limo - som vennlig, men bestemt ble forkastet fordi den var i smaleste laget. Morten mente det trengtes noe litt bredere. Og det var et godt poeng, så jeg prøvde på nytt:

Denne gangen, med Royal Ride, gikk jeg for en stil som er litt mindre L@go og litt mer Cadillac/Rolls-Royce. På bildet har HKH Kronprins Haakon og hans hulde viv nettopp steget ut av bilen foran en forventningsfull forsamling. Noen har reist lenger enn andre for å se de kongelige. Og denne gangen ble bilen akseptert, den har vært stilt ut (i to eksemplarer) ved siden av Slottet både i Oslo og København, den siste gangen med spesiallagede kongelige nummerskilt, slik planen opprinnelig var. Artig!

En Lotus Seven-aktig liten sak, som har fått navnet Speedy Seven selv om den nok i forhold til sin eier er atskillig større enn en Seven. Pleier å prøve å passe på å sette sammen minifigurer som passer til.

Denne har jeg kalt Super Square, fordi den fikk en ganske diger og firkantet snute. Ser vel helt ålreit ut, men å bygge en bil med hovedsakelig deler i sand blue var akkurat så utfordrende som jeg antok.

Cobalt Speedster heter denne. Jeg stilte meg selv spørsmålet “Hvor langt blir egentlig et panser hvis jeg bruker de lange kurvede klossene?” - og svaret er: Ganske langt. Men tolv sylindre tar mye plass 

Denne har også tolv sylindere, og for sikkerhets skyld seks hjul (ikke en helt ukjent konstellasjon, jeg kan uten problemer nevne i alle fall fire biler jeg vet om som har hatt fire hjul foran) - og derav navnet Six’n’Twelve. Noen har nevnt Cruella de Vil - fra 101 Dalmatinere - etter å ha sett denne, og jeg ser poenget…

De fleste av mine biler er bygd på et eller annet av LEGOs ferdigproduserte chassis, men med denne - Whizz Midget - funket ikke det fordi den skulle være så kort. Jeg liker at den er så kompakt, og den har dessuten to lekre sølvgrå eksosrør. Angående minifiguren så oppdaget jeg at de grønne uniforms-torsoene fra Green Army Men-settet funker veldig bra som boblevester hvis man bruker gule armer 

Igjen et forsøk på å bygge bil i en sjelden farge, denne gang Dark Orange. Det funket faktisk veldig bra, synes jeg, både på bilen og minifiguren. Fargene minnet meg om en jerv, så da var det naturlig å kalle den Wolverine SS…

…og da ble det plutselig også naturlig å prøve å få plass til denne detaljen et eller annet sted. Og der passer den jo ganske fint.

Dette er en ganske overdrevet sak, bygd fordi jeg etter å ha sett Nathan Proudlove bygge en hvit bil med gull-detaljer ville prøve det samme. Ble ikke så helt galt, selv om den som sagt er veldig overdrevet både farge- og designmessig, og dessuten fullstendig smakløs. Så jeg utstyrte den med noen klistremerker som forteller at den deltar i The Bullet Run - noe som vel må være ensbetydende med både mye penger og lite smak - og ga den et latterlig pretensiøst navn: Étoile d’Élégance.

Til slutt et forsøk på å bygge en ny superbil - denne gangen en som ser mindre ut som en løpsbil og mer som en gatebil - og det føler jeg ble ganske vellykket. Spesielt denne delen av den:

Dette er faktisk en V12-motor som tar vesentlig mindre plass enn den tradisjonelle 1 knott = 1 sylinder-løsningen. På Eurobricks klaget jeg på at motorene ble så lange hvis de skulle ha mange sylindre, og da foreslo noen å eksperimentere med kikkerter. Fungerer overraskende bra, selv om de bare holdes på plass av tyngdekraften. Verket har jeg kalt Sensor GTR, fordi den minnet meg om en hjemmebygd svensk superbil med samme navn.
That’s it for now - kanskje kommer det noe nytt til Trondheim, men akkurat nå ser det økonomisk sett ikke ut som det blir bygging i nærmeste framtid. Får nøye meg med å sitte og se på det jeg har og bygge nye ting i MLCad… 
God påske!